Ferie!
Vi har fri, og besøker familie i trønderriket.
Livet er greit, og familien koser seg..
Jeg kommer aldri helt over å besøke sykdom, men slik er jeg..
Det er hyggelig, samtidig som det er skikkelig slitsomt..
Jeg er på en måte på jobb, ikke på besøk.
Jeg ordner meg selv, og mine, samtidig som jeg også er vert for andre..
Jeg blir litt sliten av det for å være fullstendig ærlig..
Nettet her er nede for øyeblikket, så nå skal jeg straks finne senga..
Jeg skriver igjen.
-L.
Torsdagen.
Torsdagen var tung.
Var på navkontoret for å snakke med en saksbehandler.
Er alltid kjedelig å trenge hjelp,
Og tungt å trenge hjelp.
Kvelden var fin.
Hjalp ei venninne med å ordne utdrikkningslag.
Dekket bord, og handlet mat,
jeg lagde quiz og oppgaver til kvelden.
Er fint å kunne være med å lage til,
Selv om jeg ikke hadde mulighet til å være med.
Vi kjørte oppover til Verdal på fredag.
Familie, og konfirmasjon.
Håper bruden hadde en fin dag på lørdag.
Vi hadde det fint i Trøndelag, og har det fortsatt fint her!
Dagen i dag:
Oppe tidlig, ungene leker.
Vesla roter, jeg rydder.
Ut i solen, solen skinner.
Blakk og jævlig. Ungene lurer.
Familie blir redningen, det koster ikke penger.
Og andre dager:
Sove lenger, familien borte.
Vesla har rotet, jeg rydder.
Være hjemme, bare hjemme.
Fortsatt blakk. Fortsatt jævlig.
Det er søndag i heimen, og roen begynner å senke seg..
vesla er lagt for en dupp, og gutta har vært hjemmom etter fotballtrening.
Nå skal de på skogmuseet en tur, og jeg finner sofaen.
Fikk meg et bad i går, etter en utfordring av ei venninne..
Nå skal jeg slappe av litt, før vasking og rydding.
God søndag!
Mitt aller største ønske er å bli frisk.
Jeg lever med depresjon,
Og har gjort det i mange år nå..
Trolig helt siden barndommen.
Jeg mistet pappaen min,
Brått og brutalt.
Og livet ellers var ikke lett.
En psykopat til stefar, en som kontrollerte meg, og var slem på mange måter..
Jeg har heldigvis glemt det meste,
Men det lever i meg.
Jeg er mye redd og engstelig.
Har mye aggresjon og sinne inni meg.
Føler meg maktesløs, og frarøvet barndommen.
Jeg er sliten og lei.
Har ikke jobb for øyeblikket, og pengene uteblir..
Da er det vanskelig å holde motet oppe!
Jeg har to nydelige barn, og en mann som støtter meg, og stiller opp for familien vår.
Jeg har en mor, som gjør mer for oss enn det mange ville.
Jeg har masse positivt i livet mitt,
Men også en depresjon.
Dagene er ikke alltid like med små.
Vi startet dagen klokken 06 i dag, et par timer før vi burde etter min mening.
Det er strålende sol i dag.
Ungene skal bort klokken 15 i dag, da får jeg besøk.
Det er godt med litt alenetid!
Ungene sitter for første gang å leker sammen i dag. Som regel må de underholdes.
Vesla skal snart legges.
Storebror hører på lydbok.
Jeg har fått sådd litt.
Rolig morgen!
Jeg har tenkt litt i det siste på hva man kan tillate seg å si til gravide eller småbarnsmødre.
Når det kommer til disse gruppene, er alt liksom lov..
Men hva dreier det seg egentlig om?
Hvor mye har du lagt på deg da?
Hvis det ikke er greit å si det til andre, hvorfor er det plutselig ok hvis det ligger en baby inni der..?
Ta på magen til den gravide.
Finnes ikke privatrom når man er gravid? Jeg personlig liker ikke at fremmede tar på meg, og det forandret ikke seg når jeg var gravid!
Hvordan var fødselen?
Vel, tror du virkelig jeg vil dele mitt livs mest intime øyeblikk med alle på gata?
Det er vondt, vi er sårbare og ut kommer en baby. DER har du fødsel!
Er babyen snill?
Ehhhh, nei? Hva er svaret på det? Om det er en djevel i forkledning?
Om du lurer på om babyen spiser bra, gråter lite og sover mye, så spør heller om det.
Hvem ligner babyen på?
Vel, må den ligne på noen?
Kan den ikke bare få lov til å ligne på seg?
Hva skal du bli når du blir stor?
Akkurat det den vil, når den blir stor!
