"Fattigdom og familie"

Vi har hatt det trangt økonomisk, og vi har det fremdeles.
Jeg håper vi snart skal komme oss ut av det, men innimellom ser det ikke så lyst ut.

Vi har to barn, to barn som har alt de trenger takket være bestemoren dems. Hadde det ikke vært for hun, hadde de vært nakne og sultne. Kanskje lever vi også, på grunn av henne.

Andre snakker om ferieturer, nytt hobbyutstyr og tøffe leker. Merkeklær, og lang-weekender, handleturer og venninnedager. Alt det er langt unna rekkevidde.
Det tørr vi ikke engang drømme om.

Her teller jeg kronestykker, sorterer regninger, og fortrenger purringer og inkassovarsel. Her drømmer jeg om klær uten hull, og mat med nok næringsinnhold. Jeg skeier ut med firstprice produkter, og yoghurt.

Jeg føler meg som en verdiløs mor, uten mulighet til å ta med ungene på ferietur.. Uten all hverdags-luxusen, som er så vanlige hos andre. Uten hobby og aktiviteter.
Vi har ikke kino, teater, bowling eller lekeland. Vi har ikke gourmetmat, men billigste vare.

Jeg lurer på hvordan det har blitt slik? Ingen kan se vi sliter, og ingen kjenner oss så godt. Jeg vil ikke dele denne følelsen med noen, unner ingen denne maktesløsheten.
Ingen kan se denne følelsen..

Vi bor fint, har fine møbler og alt det vi trenger. Vi har bil, og bensin på tanken. Barna har leker, og mat i kjøleskapet. Vi har alt vi trenger.

Vi snur på hver krone, men så lenge barna har det bra.. jeg kan klare meg uten mye, bare ungene får mat i magen. Barna mine er viktigst, så lenge de har det bra, overlever jeg!

"Fattigdom har mange ansikt. Mitt er et av dem.
Vi hadde ikke vært uten andre. Vi hadde ikke hatt - uten andre. Bilen, møblene, klærne og utstyret til barna, maten og regninger. Barnehage og fritidsaktiviteter. Alt er betalt av andre. Gaver eller lån. Den luxusen vi har, det andre kaller vanlig, er andres verk..
Vi har ikke rom for det, men der vi ikke har rom -der har vi hjerterom.

Fattigdom har mange ansikt - mitt er et av dem.