Alkohol

Synes akkurat dette med alkohol er vanskelig.
Hvorfor skal vi ødelegge kroppen vår med noe vi drikker.
Vi drikker gift, og sier det er godt..?
Alkohol har ingen del av mitt liv, det kontrollerer ingen del av min hverdag.
Jeg liker ikke at det skal ha kontrollen. Kontrollen over dagen derpå. Kontroll på hodepinen, og matlysten.  Nei- jeg liker det ikke.
Innimellom kan jeg kose meg med et glass i lystig lag, men la det få kontrollen over meg, vil jeg ikke!

Kjenner jeg kan bli litt redd når noen nære drikker. De forandrer væremåten, og blir til en annen utgave av seg selv. Noen ganger blir det en dårligere utgave.. En sint utgave - og den er jeg redd!
Jeg blir redd for konsekvenser, for barna, og for meg  selv.

Jeg liker ikke alkohol. Hvor utilregnelig det er. Og hvor mye av morgendagen det ødelegger.
Eller- det jeg ikke liker er fyll!
Det ødelegger, for en hel familie. .

"Fattigdom og familie"

Vi har hatt det trangt økonomisk, og vi har det fremdeles.
Jeg håper vi snart skal komme oss ut av det, men innimellom ser det ikke så lyst ut.

Vi har to barn, to barn som har alt de trenger takket være bestemoren dems. Hadde det ikke vært for hun, hadde de vært nakne og sultne. Kanskje lever vi også, på grunn av henne.

Andre snakker om ferieturer, nytt hobbyutstyr og tøffe leker. Merkeklær, og lang-weekender, handleturer og venninnedager. Alt det er langt unna rekkevidde.
Det tørr vi ikke engang drømme om.

Her teller jeg kronestykker, sorterer regninger, og fortrenger purringer og inkassovarsel. Her drømmer jeg om klær uten hull, og mat med nok næringsinnhold. Jeg skeier ut med firstprice produkter, og yoghurt.

Jeg føler meg som en verdiløs mor, uten mulighet til å ta med ungene på ferietur.. Uten all hverdags-luxusen, som er så vanlige hos andre. Uten hobby og aktiviteter.
Vi har ikke kino, teater, bowling eller lekeland. Vi har ikke gourmetmat, men billigste vare.

Jeg lurer på hvordan det har blitt slik? Ingen kan se vi sliter, og ingen kjenner oss så godt. Jeg vil ikke dele denne følelsen med noen, unner ingen denne maktesløsheten.
Ingen kan se denne følelsen..

Vi bor fint, har fine møbler og alt det vi trenger. Vi har bil, og bensin på tanken. Barna har leker, og mat i kjøleskapet. Vi har alt vi trenger.

Vi snur på hver krone, men så lenge barna har det bra.. jeg kan klare meg uten mye, bare ungene får mat i magen. Barna mine er viktigst, så lenge de har det bra, overlever jeg!

"Fattigdom har mange ansikt. Mitt er et av dem.
Vi hadde ikke vært uten andre. Vi hadde ikke hatt - uten andre. Bilen, møblene, klærne og utstyret til barna, maten og regninger. Barnehage og fritidsaktiviteter. Alt er betalt av andre. Gaver eller lån. Den luxusen vi har, det andre kaller vanlig, er andres verk..
Vi har ikke rom for det, men der vi ikke har rom -der har vi hjerterom.

Fattigdom har mange ansikt - mitt er et av dem.

Dagen i dag

Dette her blir nok dagen.

Egentlig på tur med gubben, dette avbrøt vi etter bare 30 min.
Nå sitter jeg på kontoret på jobben, hadde egentlig ikke planlagt å være her i dag, men slik ble det!
Får ikke gjort stort, gjemmer meg litt bort her jeg sitter.
Fikser blogg og telefon, orker ikke snakke med fremmede i dag.

Etterpå blir det cafe i barnehagen, det gleder jeg meg til!

Vennskap

I dag kjenner jeg skikkelig på en sliten kropp.  Skikkelig sliten i hodet og kroppen, og har egentlig behov for en skikkelig ferie.

Siden jeg ble mamma har jeg ikke hatt særlig mye tid for meg selv. Min skjønneste sønn har vært borte fra meg i en helg, og han har hatt noen overnattinger hos bestemoren.
Jeg savner på ingen måte livet før barn, ikke misforstå meg, men å "bare" være Linn litt. Ikke alltid ha på meg merkelapper som kone og mamma. Være "Bare Linn"

Som mamma blir man fort litt ensom. Vennene man hadde før man fikk barn, tar ikke kontakt lenger.
Kanskje de tenker at du ikke har mulighet -fordi man har barn.
Du blir sittende hjemme, uten mulighet til å komme seg hjemmefra etter sengetid på barn. Når man gjerne trenger litt voksenkontakt, er ikke alle der lenger.
Barrierene blir større, og det blir vanskelig å komme seg ut fra hjemmets fire vegger. Barnevakt er mulig, om man får litt tid på seg.  Far kan ofte ha barn og hjem alene, og det er fullt mulig å være venninne samtidig som man er mor.

Hvorfor blir det så ofte slik?

Noen ganger lurer jeg litt på hvor lenge jeg hadde vært uten kontakt med verden, om ikke jeg hadde tatt initiativet. 
Hvor lang tid ville det tatt før venninnene hadde tatt kontakt med meg? -en uke eller to. En mnd eller et halvt år?

Følelsen av ensomhet er absolutt tilstedeværende innimellom, og behovet for voksenkontakt finnes selv om jeg har både  mann og barn.

Gåtur i sola

I går fikk jeg meg en skikkelig deilig gåtur i sola,
og det frister sterkt til gjentagelse.

Det ble hele 8,62km, så det ble et lite stykke.
Deilig å røre litt på seg, og godt med litt tid for seg selv.

Brukte litt tid på det, noen stopp for å se etter cacher,
og en lengre skravlestopp for å snakke med bestemor.

Har bare et ord som beskriver det hele:
HERLIG!!

Ha en HERLIG dag!

Pause

Etter en lengre pause i bloggingen, vender jeg tilbake med et noe delt innlegg.

Påsken har vært fin, lang pause i trening og kosthold..
Masse god mat, fine stunder og ikke minst masse godteri.
Storebror har hatt påske fri fra barnehagen, og pappa har startet permisjon.
Vi har hatt noen fine spillkvelder, selv om det er lite fri man får med to små.

Siden sist har jeg tatt en lengre treningsfri, selv om det har blitt noen trilleturer. (Føler ikke det telles som trening) Og nå skal det bli godt å komme inn i rutiner igjen.
Oppstart kosthold: i morgen!
Oppstart trening: i morgen!

I morgen skal jeg på jobb, og permisjonen er helt over. Nesten litt trist å skulle være ferdig med baby-tiden, for det har gått så utrolig fort!
Nå blir det ikke mer permisjon, ikke mer late dager.
Hverdagen starter, og også jakten etter mer jobb.

Dagene har vært humørfylte. Mange fantastiske, og noen få tankefulle.
Jeg har så lenge lurt på hvorfor så mange er så selvsentrerte og asosiale..? Er kanskje ikke helt riktig valg av ord, men noe sannhet er det.
Mange sitter hjemme konstant, og du får ikke kontakt så lenge ikke jeg tar kontakt selv..
Noen ganger gidder man ikke svare, noen ganger gidder man ikke noe..
Og noen vil alltid bare at ting skal handle om seg selv! Jeg blir sliten av kjipe mennesker. Og jeg blir svimmel av forrandringer og uviktige ting..

Jeg vil nyte tiden! Vite at de jeg har i livet mitt, vil være der. Og vite at de jeg har der, bryr seg om.

Dagens ord: behandle de rundt godt, og sette pris på øyeblikkene!